En sol til begjær...

I våres sådde Mathias solsikkefrø på Aktivitetsskolen, og han fulgte veldig engasjert med sine frø gjennom den eksplosive veksten. Det var en veldig stolt gartner som kom hjem med sine strantne små planter... De hadde levet et beskyttet liv i sin melkekartong, og nå skulle de ut i hagelivet! Med stor iver ble de røsket opp for å bli plantet om - noe slappe ble de, men vi støttet de opp med pinner og vannet omsorgsfult i to dager... Så ble det ferie og vi reiste bort i to uker - sønnen nærmest løp ut av bilen da vi kom hjem for å sjekke sine egne blomster, men hvor var de???

De var nok heller døde... Mor trøstet og mente at om hun luket i beddet kanskje de dukket opp mellom alle groblad... Vi sysselsatte sønnen etter beste evne, og innen kvelden kom var plantene litt glemt - avreise på hytta neste dag - mor hadde funnet planter som fuglene hadde sådd - disse ble senere flyttet til hytta som en reinkarnasjon av sønnens første hageinteresse - heldigvis for tilfeldigheter sier nå jeg - så her stod den da - litt pjusk av frost da vi ankom hytta på høstferie - et resultat av litt juks, men ÅH for en stolt eier - "neste sommer mamma, da skal vi plante minst hundre solsikker" - i mitt stille indre tenkte jeg: Håper at fuglene er med oss...

En av to solskinnsdager etter 9 dager på hytta.... Det var deilig med høstferie!

TAKK FOR AT DU TITTER INNOM!

Klem Hilde