Det grønnes, men bare innne...

Mine gulhvite pelargoniaer har fått fargen tilbake! Jeg skal forsøke å presse de inn i vinduskarmen etter beste evne, men det er ikke bare bare å få plass.... De skal vel ha påfyll av ny jord, og helst litt gjødsel også, men en ting av gangen...

Fuchiaen min har også livnet til, og er klar for en topping av sine lange skudd... Den vokser med rakettfart, og har ikke vondt av litt flere forgreninger, så i dag kommer saksen - skrekk og gru!

I går lekte Mathias og jeg damvoktere utenfor huset. Vi har en fartshump rett utenfor, og siden sluket er på nedsiden av humpen samler det seg en anseelig mengde vann her hver vår. Det kun er en smal stripe på hver side som vannet kan passere gjennom . Jeg Hakket meg gjennom isen, og det formelig klukket langs fortauskanten da vannet ilte videre nedover gata... En skjønn lyd som vi begge fasinert måtte utforske og finne ut hvor var høyest... Jeg har også begynt å grave meg ned mot blomsterbeddet som er i solveggen mot veien, og skal fortsette litt til i dag bare varmen kommer...

I natt var det 9- igjen og temmelig kjølig på soverommet!

Har allerede vært i gang noen timer - våknet med en falsk krupp surklende og pipende datter, og da er liksom dagen i gang til man får det under kontroll... Her røk det lifflig av pipen klokka seks, og nå titter solen inn i stuen, så da blir det godt og varmt!!

Engletrompetene våknet etter vinterdvalen med lus, men med en blanding av rødsprit, grønnsåpe og vann har jeg fått bukt med utøyet, selv om jeg synes det var i tidligste laget å sprøyte... Jakter jo på lus hele sommeren på rosene mine... Av og til er det en genial måte å få ut frustrasjon, om enn temmelig morbid!

Håper solen varmer hos deg også! Har du noen vårtegn? Del - det trengs for vi er mange som sliter med over meteren med kompakt snø over våre blomstergleder...

Nyt helgen!

KLem Hilde