Hele den lange høsten og vinteren er det dette jeg tenker på når jeg drømmer om sommer... Lange strender der vannet dovent skvulper imot land, mens det lager en helig og beroligende svisjende lyd.
Hvit sand, skjell og steiner som kan samles og danne skatter vi kan glede oss over når vi kommer hjem, som hageminner.
Å kjenne hvordan sanden forsiktig vaskes vekk under føttene når man står der i strandkanten og vurderer om man skal bade nå, lese litt til, eller kanskje ta en liten siseta før neste bad...
Å kunne beundre solen høyt der opp på en blå himmel - kjenne hvordan strålene varmer opp kroppen...
Ikke ha så mange andre planer enn at man faktisk kan ta seg tid til å beundre de ulike nyansene av blått og lilla som finnes inne i et blåskjells pelemoraktige skinn - ja, det er sommerdrømmen for meg :-)
Takk forat du tittet innom - håper du finner din sommerdrøm!
Klem Hilde
Høres ut som en perfekt ferie:-) Om dere vil ha med en "tante" på tur neste sommer melder jeg meg frivillig;-)
SvarSlettHurra for ekstratanter :-)
SvarSlett