Skvallerkål - en oppskrift på hvordan den kan bli borte...

 I dag har jeg hatt en deilig dag i hagen - jeg har luket skallerkål i bøttevis, og kjenner en egen glede for hvert blad jeg klarer å trekke opp.... Jeg har funnet en oppskrift for å bli kvitt denne forhatte planten, men gir desverre opp litt for tidlig hver år... Her er oppskriften om du vil prøve:

Luking og hakking
Det er kanskje den mest kjedelige sysselen en hageeier foretar seg, og mange prøver mye for å unngå den, men for den tålmodige er luking en effektiv utryddingsmetode.  Luking er en utholdenhetsøvelse, fordi skvallerkålen har såkalte jordstengler. Det betyr at røttene kryper bortover nede i jorden, og derfor dukker det stadig opp nye skudd lenger borte. - Men dersom man orker å holde på lenge nok, utarmes vekstene til slutt og problemet er borte for alltid. Ifølge Brandsæter drev en kollega av ham og hakket jevnlig (hver 3. uke) i et bed fullt med skvallerkål. Dette holdt han på med gjennom en hel sesong. Året etter var skvallerkålen borte. Det viktigste er å ha høy frekvens på lukingen og hakkingen om våren, fordi da er det vekstsesong for skvallerkålen.

Utarming

Prinsippet med luking og hakking er at skvallerkålen lagrer vekstenergien sin i røttene. Men dersom man hele tiden sørger for å luke plantene mens de fremdeles er små, vil skvallerkålen til slutt dø ut.

                                               
 Rohdodendronene mine er i ferd med å slå ut i full blomst, eller de er allerede i gang. Har fire små planter, og jeg er like spent hvert år på om det blir blomster eller ei... I år ser de ut til å blomstre alle sammen.

 Den er et syn når de er overstrødd av bitte små blomster min mini rohdodendron.

 I morgen er jeg klar for mere hagekos....

Håper solen vil titte frem, så en kopp te kan nytes ute i nyvaskede møbler - nå er de temelig gule av pollen, men i morgen er jeg klar med vaskefilla igjen!

Ønsker deg en fortsatt god helg! Takk for at du titter inn til meg - det setter jeg stor pris på.
Klem Hilde