En boks for glede

Noen ganger tror jeg at jeg er litt gal... Jeg har nemlig bokser så det holder, men i går ble det jammen med meg en ny boks hjem... Den bare havnet i handleposen - nesten av seg selv tror jeg. Merkelig hvordan slikt kan skje - det skumle er at det hender med andre saker også...

Nei da, har sett på denne skjønnheten lenge og tenkt at om jeg bare venter lenge nok blir den nok utsolgt også glemmer jeg den, men den gir liksom ikke opp! Det var ingen annen løsning enn å ta den med hjem! Når Mester grønn i samme slengen er tidlig ute med vårplantene, ja så passet boksekjøpet perfekt!

Har foret boksen med to plasposer og lagt litt oasis i bunnen - jeg har nemlig en tendens til å glemme å vanne... Den gode blåklokken vil jo helst ha litt fukt i jorden, så med en bit oasis kan jeg holde den jevnt fuktig. Jeg ser nok mest på denne godingen som en avskåret blomst med take på holdbarhet, men av og til er jeg heldig og klarer å holde liv i den helt til jeg kan plante den ut... Kanskje blir livet i boksen lengre enn jeg forventer...

Kjenner at jeg på ingen måte er ferdig med vinteren - den har jo ikke en gang kommet i gang, selv om vi i følge kalenderen har unnagjort halvparten av de tre vintermånedene til søndag... Jeg ønsker meg snø slik at ungene kan leke ute. Jeg synes skitur og aking er ganske gøy selv også, men det har desverre ikke blitt så mye av det ennå...

Den ene halvdelen av verden forstår ikke den andres gleder.

                                                                                                                                       Jane Austen

 

Takk for at du tittet inn til meg.
Kanskje du også har en boks eller ti for mye :-)

Klem Hilde