Løype!!!

I dag hadde vi vekkeklokka på ring - vi skulle nemlig på skitur... Dette er desverre ingen vanlig happening i vår familie, men endelig skulle vi ut på en felles helgetur. Løypevalget var tatt - tur til Linderudkollen var målet. Dette er et sentralt utgangspunkt for turer i Lillomarka. Linderudkollen var en av de siste stølene i Akersdalen. Driften ble lagt ned omkring 1930, og den siste seterbudeie som bodde på stedet var Mari. Linderudkollen var også meget populær for de mange jegere som vandret i skogene rundt stedet. Nå er Linderudkollen et serveringssted som er åpent i helgene. Lillomarka er et vært kupert område, nord i Oslo.  Fordi undertegnede ikke er så glad i bratte nedoverbakker la vi turen fra parkeringen til Lilloseter, via Solemskogen og så inn til Linderudkollen - dette ble en veldig fin sløyfe i en bred trasse med svært gode muligheter til å ploge!

Løypene var supre, og det er en brei og fin trasse. Vi ble forbigått av en hel masse oppgitte kondomdresskledde mennesker som synes vi sinket treningsturen deres. Vi ble ropt til av enkelte når vi stoppet for å vente på hverandre- selv om vi trekk godt ut til siden, men slike mennesker kan man ikke hefte seg ved. Dersom Norge skal fortsette å fostre en skigående nasjon må småbarnsfamiliene faktid få lov til å gå på tur i skogen ;-/
 
Rent personlig synes jeg det er helt greit at disse menneskene freser forbi meg - verre er det når nydelige ektepar i 70 årene halser forbi meg, mens jeg kjenner blodsmaken i munnen mens jeg innbitt klatrer oppover bakkene med mine fiskebein... De er bare søte - i anorakker fra 50 tallet som fremdeles passer... Jeg koser meg på tur jeg, og synes tempoet til åtteåringene mine e helt flott.

Vel fremme kan vi glede oss over hopptrening utenfor vinduene og varm kakao til gjærbaksten... Blide og fornøyde unger er klare for veien hjem igjen...

Nå bygger far og barn lego og stemmene er muntre. Jeg sitter trygt forvart i sofaen og kjenner at kroppen kommer til å straffe meg hardt i morgen - men neste helg skal vi på ny skitur... Så det er bare å forberede seg - i en av de beste bakkene kan man støte på en tykkfallen, plogende dame og hun er sist av en flokk på fem som alle har gooooood tid - vi er nemlig på tur vi.

Av og til gjør det godt å ta en pause i jakten på lykken og bare være lykkelig.

                                                                                                                                      Ukjent 

Takk for at du tittet inn til meg - det setter jeg stor pris på. Legg gjerne igjen en kommentar, så kan jeg titte inn til deg.

Klem Hilde