Skøytelykke

Endelig ligger skøyteisen klar og bare venter på at lykklige barn kan få skøyter på bena og kjenne hvordan isen knitrer under føttene. Vi er så heldige å ha frivillige som vanner en skøyteis i nærmiljøet, og det sprer virkelig lykke :-)

Fordi kong vinter har latt vente på seg med å sette inn med kulde er det først fra midten av januar at det har blitt mulig å få noen stunder på skøyteisen. Ungene fryder seg, og har slett ikke glemt sine kunster fra tidligere vintre. Kjenner at jeg er glad vi valgte vokse skøyter - fjorårets passer nemlig fremdeles - bare å skru  på en liten manikk, så blir skøytene større...nesten som magi.

Det er ikke så mye utstyr man trenger for å gå på skøyter - en bruskasse og et par sitteunderlag som man kan hvile seg på og vola du har alt du trenger...Litt vann på flaske er jo ikke så dumt, for litt tørst blir en jo, men man trenger ikke så flott utstyr. Det viktigste er egentlig å finne tid til en liten skøytetur... Heldigvis har mine unger en fantastisk pappa, som gjerne tar dem med seg på skøytebanen. Det er han som har tatt disse bildene, for jeg var hjemme og planla undervisning for inneværende uke. Skikkelig luksus var det, i et helt stille hus, med en deilig og varm knittrende peis som selskap...  - Attpåtil fikk jeg hjem unger med friske roser i kinnene, som jeg senere kunne ta med meg på svømmekurs... Ikke rart de sov godt den natten også :-)

Ønsker deg en god uke - håper du får tid til å skape litt hverdagslykke - i morgen kveld skal jeg på skitur med hodelykt og med kvikk-lunsj i lomma, samt barn som gleder seg veldig :-)

Hverdager er de flotteste. De er fulle av eventyr.

Anne-Cath Vestly

Takk for at du tittet inn til meg,

klem Hilde